Konkursvarsel og konkursbegjæring

Kreditorer kan kreve skyldneren slått konkurs hvis et utestående krav ikke betales innen en gitt frist, og det er grunn til å tro at selskapet ikke har mulighet til å gjøre opp.

konkurs

Konkurs er et varsel til en skyldner (debitor) om at en kreditor (innkrever) vil kreve skyldneren slått konkurs hvis et utestående krav ikke betales innen en gitt frist.

Konkursvarsel kan sendes av både privatpersoner og bedrifter. Mottaker av varsel må være bokføringspliktig. Er du usikker på om den du skal sende et konkursvarsel til er regnskapspliktig eller ikke, sjekk om de har organisasjonsnummer. Dette blir ofte gjengitt i e-poster, på nettsider, og andre steder hvor det er naturlig å profilere seg.

Du kan enkelt finne organisasjonsnummer på Brønnøysundregistrenes nettsider.

Forkynning av konkursvarselet

Når vi kommer til dette stadiet i en inkassosak, kalles gjerne skyldneren for «den saksøkte». Det er nemlig en rettslig prosess du er i ferd med å sette i gang.

Konkursvarselet skal sendes i tre eksemplarer til hovedstevnevitnet i det området saksøkte har forretningsadresse. Hovedstevnevitnet er enten politi eller namsfogden, avhengig av hvor i landet saksøkte hører hjemme.

Det skriftlige varselet må forkynnes muntlig for den saksøkte, en tradisjon med røtter langt tilbake i historien.

Derfor tar hovedstevnevitnet, ofte en lensmannsbetjent, med seg et annet vitne og oppsøker saksøkte på adressa som er oppgitt i konkursvarselet. Der får skyldneren opplest innholdet, og de to vitnene kan skrive under på at skyldneren er informert. Skulle skyldneren ikke være tilgjengelig, vil det bli lagt igjen et brev.

Formålet med konkursvarselet er å informere skyldneren før videre saksgang.

varselEksempel på et konkursvarsel.

Hva koster det?

Konkursvarselet er gebyrbelagt i størrelsesorden et halvt rettsgebyr. Rettsgebyret er per 01.12.2013 kr 860­. Gebyret for å få konkursvarselet forkynt er med andre ord halvparten av dette, kr 430.

De fleste som greier å skrape sammen penger vil gjøre opp for seg når de får kniven på strupen på denne måten. Det er ubehagelig å få politi eller en utsending fra namsmannen på døra.

Konkursvarsel er imidlertid mer en formalitet enn en innkrevingstjeneste. Det er et viktig ledd før neste steg i prosessen: Konkursbegjæring.

Konkursbegjæring

Konkursbegjæring vil si at kreditoren forlanger den saksøkte slått konkurs.

Den som krever noen slått konkurs kalles konkursrekvirent. Både privatpersoner, staten, banker og andre firmaer kan være konkursrekvirenter.

Konkursbegjæring kan tidligst fremsettes 14 dager etter forkynning av konkursvarsel. Konkursbegjæringen skal sendes til tingretten i saksøkte sin region.

Saksgang

Når konkursbegjæringen er mottatt av tingretten kaller den raskt inn til et tingrettsmøte. Her deltar også skyldneren og konkursrekvirenten. I dette møtet vurderes både kravet og skyldnerens betalingsevne.

Dersom kravet er godkjent og skyldneren ikke kan gjøre opp for seg, avsier retten en kjennelse om åpning av konkurs.

Saksgang frem til konkursbegjæringen fremlegges må være korrekt, dette inkluderer alle tidsfrister og ventedager. Gjelder hele veien fra forfalt faktura, via inkassovarsel, betalingsoppfordring, til konkursvarsel og til konkursbegjæring.

Depositum for saksomkostninger

Det koster 50 ganger rettsgebyret å opprette en konkursbegjæring. Dette er et depositum som skal dekke saksomkostninger, og som man får tilbakebetalt hvis det er nok verdier i konkursboet.

Depositumet utgjør i skrivende stund kr 43 000 (2013). Summen betales inn til bobestyrer, vanligvis en advokat. Å stå ansvarlig for å dekke saksomkostningene er et ansvar som kalles «rekvirentansvaret». Den som rekvirerer konkursåpning er rekvirent, og følgelig den som stilles til ansvar for å dekke saksomkostningene.

Skulle saksomkostningene bli mindre enn depositumet, betales det overskytende tilbake. En konkursbegjæring kan trekkes tilbake helt til tingretten har avsagt kjennelse om at konkurs skal åpnes eller ikke. Det vil si, helt til dommeren har undertegnet rettsboken.

Prioritet ved konkursbehandlingen

Dersom tingretten åpner for konkurs, vil verdier i selskapet bli fordelt etter en satt prioritet. Her teller faktorer som pant, om kreditoren er offentlig eller privat, om lønn skal betales ut, eller om det er skatt som skal betales inn.

Prioriteringsrekkefølgen er slik:

1. Saksomkostningene blir tilbakebetalt først
2. Gjeld til det offentlige
3. Lønn til ansatte
4. Pant i gjenstander som lån til banker
5. Øvrig gjeld fra andre kreditorer

På grunn av denne prioriteringen er det viktig å vite at det er verdier å hente i selskapet før konkursbegjæring blir sendt.

Skrevet av Vegard Rehaug, Contando AS

Tilbake til inkassoskolen