Spørsmål og svar om forliksrådet

logo

I denne artikkelen gir inkassoskolen en rekke tips og informasjon om forliksrådet, den laveste rettsinstansen for sivile saker i Norge.

Bilde av Norges lover

Forliksrådet er både en meklingsinstans og en domstol. Rundt 70 prosent av sakene som havner i forliksrådene gjelder uenighet om gjeld. De aller fleste betalingskonfliktene oppstår etter kjøp av varer og tjenester.

Vi har fått Øistein Christoffersen, seksjonssjef for forlik ved Namsfogden i Bergen, til å svare på spørsmålene våre:

– Hvor mange forliksrådssaker gjennomføres årlig i Norge?

I 2012 var det 107 206 forliksklager i Norge. Tallet for 2013 var 105 558. Til sammenligning behandlet tingrettene 15 600 sivile saker i 2012, lagmansrettene 1 951 sivile saker, og Høyesterett 82 sivile saker. Tallene for 2013 er ikke klare.

Forliksrådene behandlet 87 prosent av alle sivile saker.

– Er det mange saker om betalingskrav som er unødvendige, som burde blitt avgjort direkte mellom partene eller bare avskrevet som tap?

Slik inkassolovgivningen fungerer er løsningsprosenten svært høy og det er bare unntakene som havner i forliksrådene. Fordringshaver må ha tvangsgrunnlag før tvangsinndriving kan gjennomføres. Det innebærer at det ikke kan anses som unødvendige saker.

– Hva bør næringsdrivende gjøre bedre for å unngå å komme i situasjoner der Forliksrådet må kobles inn?

Næringslivet har i utgangspunktet to valg. Spørsmålet blir når det bør foretas kontroll. Ved strengere kredittvurdering før kreditt blir gitt vil omsetning bli redusert og tap på fordringer gå ned og dermed antall forliksklager bli redusert. Ved svakere kredittvurdering vil omsetning øke, men tap på fordringer vil også øke og antall forliksklager øke. Dette blir således et bevisst valg fra leverandøren.

Videre er det viktig at fordringshaver følger opp sine krav ved forfall og iverksetter ordinær inkassorutine. Oppfølging er mao. viktig. Inkassobransjen har generelt gode oppfølgingsrutiner slik at outsourcing av innfordring kan være et godt alternativ til egeninkasso.

– Kan du fortelle hvordan et forliksråd er satt sammen og hvordan det fungerer?

Det skal være et forliksråd i hver kommune. Kommunestyret velger forliksrådene, og medlemmene oppnevnes av fylkesmannen. Hvert forliksråd består av tre medlemmer og tre varamedlemmer. I enkelte kommuner er det flere avdelinger. Bergen har for eksempel tre forliksrådsavdelinger, Stavanger to, osv. Mindre kommuner har i enkelte tilfeller felles forliksråd.

Medlemmene velges for fire år av gangen, gjeldende fra 1. januar året etter et kommunevalg. Alle forliksråd skal minst ha et møte i måneden. De største forliksrådene har flere forliksmøter hver uke. I Bergen har vi fire møter per uke.

Det er saksmengden til det enkelte forliksråd som bestemmer hyppigheten.

– Et spørsmål som går igjen til oss som jobber med Conta Inkasso er dette: Eks-samboeren min lånte 25 000 kroner av meg. Vi skrev ingen lånekontrakt, men han/hun har lovet på SMS og Facebook å betale. Har jeg en bra sak?

Bevisvurderingen i forliksrådene er i hovedsak de samme som for tingrettene. Det vil si at det ikke er formkrav til låneavtaler. En muntlig låneavtale kan være tilstrekkelig dersom det er andre forhold som bygger opp under at en slik avtale er inngått. Dette kan for eksempel være en erkjennelse, konkludent adferd (samtykkende handling/oppførsel, red. anm.), med mer.

Det er et bevisspørsmål hvorvidt avtale er inngått og hva avtalen innebærer.

– I hvilken type saker avstår forliksrådet fra å komme med en avgjørelse?

Forliksrådenes avgjørelsesmyndighet er begrenset av partene. Det vil si at det er partene som bestemmer rammene for saken. Det er et vilkår for krav over kr 125 000 at begge parter samtykker i at forliksrådet kan avsi dom. For krav under kr 125 000 er det tilstrekkelig at en av partene begjærer det. Dersom ingen av partene begjærer dom kan ikke forliksrådet avgjøre saken.

Dersom klagemotparten uteblir fra forliksrådsmøtet er det ikke noen beløpsbegrensing dersom klager begjærer fraværsdom og vilkårene for dette er oppfylt. Ellers er de fleste forliksråd varsomme med å pådømme kompliserte saker enten det skyldes vanskelig juss og/eller faktum.

Alle tre medlemmer må være enig i at saken er tilstrekkelig opplyst for at saken kan pådømmes.

Forliksrådet har hjemmel til å innstille en sak etter at tilsvar er mottatt, etter tvisteloven § 6-11. I slike tilfeller unnlater forliksrådet å kalle partene inn. Dette er en avgjørelse som kan treffes av formannen uten møte. Antall innstilte saker tilsvarer cirka 50 prosent av antallet saker hvor partene møter.

– Hvordan har man størst sjanse til å få medhold i forliksrådet? Er det noe mange glemmer eller gjør feil?

Det er vanskelig å gi et konkret råd, men som i arbeidslivet ellers er det alltid viktig med skriftlighet og dokumentasjon. Ta vare på e-post, skriv notat når ting avtales på telefon, send bekreftelse i post osv. Håndverkeren bør inngå skriftlig avtaler osv. Er du håndverker bør du sette deg inn i Lov om håndverkertjenester, osv.

Vår erfaring er at svært mange tar stor risiko ved å inngå muntlige avtaler som er vanskelig å sannsynliggjøre.

Tips til hvordan du legger fram saker i forliksrådet:

  • Ikke gjør saken mer komplisert enn nødvendig.
  • Fremstill saken kronologisk.
  • Hva skjedde når.
  • Er avtalen endret, e.l.
  • Opptre ordentlig i møte med forliksrådet.
  • Husk at det er to parter i saken og at begge stort sett mener de har en god sak.

– Man trenger ikke advokat i forliksrådet, men kan man ha med advokat hvis man vil?

Det er anledning til å ha med advokat. Skal man bruke advokat må motparten og forliksrådet varsles om dette skriftlig minst en uke før møtet. Bruk av advokat er sjelden nødvendig i enkle saker.

Det er begrenset hvor mye du kan få dekket i advokatutgifter:

Selv om du vinner saken kan motparten kun bli dømt til å betale maksimalt fire ganger rettsgebyret, dvs kr 3 440 (2014). Reisekostnader til advokaten blir ikke dekket.

– Har du inntrykk av at folk flest har respekt for forliksrådets avgjørelser?

Vi har ikke det inntrykk at folk flest ikke adlyder forliksrådets avgjørelser. Det er et fåtall av f.eks forlik som blir tvangsinndrevet via namsmannen, og svært få av forliksrådets dommer blir anket til tingretten.

– Kan forliksrådet bestemme at noen skal slås konkurs eller dømmes til tvungen gjeldsordning?

Nei. For at namsmannen skal kunne pålegge og gjennomføre en tvangshandling, må de ha et tvangsgrunnlag. Slikt tvangsgrunnlag produseres i blant annet forliksrådet.

– Kan forliksrådet kun pålegge meg å betale i penger, eller kan jeg dømmes til å utføre en viss handling?

Ja forliksrådet kan dømme noen til å for eksempel tilbakelevere et vareparti, eller utføre andre typer handlinger. Se tvisteloven § 6-2.

– Er det noen regler om forliksrådet mange ikke er klare over?

Det folk flest ikke får med seg er at det er personlig møteplikt i forliksrådet for parter som oppholder seg eller har forretningsadresse i forliksrådets kommune eller nabokommuner. For nabokommuner gjelder både grense til lands og til vanns.

Spesielt er det mange næringsdrivende som glemmer dette, og som heller ikke husker å gi fullmakt til den som møter på vegne av bedriften.

– Hvem er forliksrådets stedfortredere som kan møte hvis jeg ikke kan møte selv? Hvor mye koster tjenesten?

Stedfortreder er et eget begrep i tvisteloven som sier noe om hvem som har lov til å representere et upersonlig rettssubjekt (for eksempel et firma) i forliksråd, tingrett, e.l.

Det finnes et møtefullmektig-utvalg i hver kommune, disse er utnevnt av by- eller kommunestyret. Forliksrådene har ikke noe med møtefullmektigene å gjøre, men skal ha oversikt over hvem disse er.

Møtefullmektigene kan maksimalt kreve dekket et halvt rettsgebyr – jf. tvistelovens § 6-13 bokstav c og e (jf. tvistelovsforskriften §3).

Det er kun lovregulert hva de oppnevnte møtefullmektigene kan kreve. Ellers er det jo slik at enhver med oppholds- eller forretningsadresse i kommunen, eller nabokommunen til det forliksrådet saken skal behandles i, har personlig møteplikt.

– Det nye EU-tilpassede purregebyret som tilsvarer 40 euro er det mye
usikkerhet rundt. Er forliksrådet godt orientert om hvordan dere skal forholde dere
til dette gebyret?

Slik saken står per dags dato er det slik at du ikke kan kreve det generelle purregebyret samtidig som du krever dekket utenrettslige kostnader etter inkassoloven/forskriften. Forliksrådet legger således til grunn at du per i dag må velge, enten det den gamle gebyrmodellen, eller den nye.

– Inkassobyråer kan kreve tilleggssalær hvis partene inngår en betalingsordning med fem eller flere avdrag. Det lønner seg derfor for både kreditor og debitor å avtale maksimal fire avdrag. Kan en næringsdrivende som bruker egeninkasso kreve noe ekstra for å innvilge en betalingsordning med debitor?

Nei, en næringsdrivende som driver egeninkasso kan kun kreve dekket kostnader etter inkassoforskriftens § 1-2/1-3, eller det generelle purregebyret på 40 euro.  Hjemmelen for forhøyet maksimalsats etter inkassoforskriftens § 2-4 gjelder kun for de som kan kreve dekket kostnader etter forskriftens maksimalsatser § 2-2/2-3, og inntil saken blir fremmet for forliksråd, tingrett eller namsmann. Den gjelder ikke for saker hvor det blir avtalt avdragsordning etter at saken er behandlet av disse instansene.

– En avgjørelse fra forliksrådet som ikke blir respektert av den tapende parten, blir ofte gjenstand for inndriving via namsmannen. Hvilke andre virkemidler har som kreditor? Kan jeg gå til politiet?

Tvangsinndrivelse kan kun gjennomføres via namsapparatet.

– Har et forliksrådsmøte et fast forløp som må følges?

Formen i forliksrådsmøtene følger formen forøvrig for gjennomføring av rettsmøter. Den lovregulerte strukturen på forliksrådets møter finnes i tvl § 6-8, samt deler av kap. 8.

Møtet bør starte med at formannen leser opp hvilken sak som skal behandles, personalia på parter, og hvem som er tilstede. Videre skal formannen formane partene til å snakke sant. Deretter får partene mulighet til å fremlegge sin sak, først klager så klagemotpart.

Det er viktig at begge parter får like mye taletid. Forliksrådets hovedoppgave er å ved mekling forsøke å få saken løst i minnelighet, derfor bør meklingen vektlegges.

– Er det noen fellestrekk som går igjen i svært mange forliksrådssaker?

Nei, det eneste vi kan si her er vel at begge parter mener å ha en god sak.

– Hva gjør jeg hvis jeg har tenkt å møte selv i forliksrådet, og blir syk samme dag? Kan møtet utsettes, eller taper jeg saken uansett pga. at jeg ikke møter?

Akutts sykdom kan være  gyldig forfall, men sykdommen må være av en slik art at det er umulig å møte. I den grad forliksrådet får informasjon om sykdommen kan saken omberammes, gis det ikke informasjon kan det være at forliksrådet tar avgjørelse på bakgrunn av de parter som er møtt.

– Hva hvis jeg representerer firmaet og har glemt firmaattesten?

Hvis noen skal representere et firma må de ha med fullmakt fra den eller de som kan signere på vegne av firmaet, jamfør tvisteloven § 2-5.

Tilbake til Inkassoskolen